Møt vår nye pastor i Betlehem

-Det er min bønn at jeg kan få være pastor etter Guds hjerte

-Jeg drømmer først og fremst om at Betlehem kan få lov til å være et åpent hjem. Et hjem av menneskefiskere, hvor vi som menighet blir næret, trøstet og styrket av Ordet og sakramentene, sier Kristian Bønes Yndestad. Fra 1.august er Kristian ansatt som hovedpastor i Bergens Indremisjon. Vår nye pastor er svært velkommen til forsamlingen i Betlehem som har vært uten leder siden høsten 2019.

Tekst: Signe Olise Berg
Foto: privat

I disse dager skriver Kristian på masteroppgaven sin som skal leveres i juni. Masterstudiet, Teologi og Misjon, tas på Fjellhaug internasjonale Høgskole. I tillegg har han fra før et årsstudium i lederskap på Høyskolen for teologi og ledelse og litt historie på Universitet i Bergen. Alt dette kommer godt med når han nå skal lede den nær 160 år gamle indremisjonsforsamlingen i Bergen by og videreføre kallet og oppdraget til Bergens Indremisjon i en tid der kristne verdier og kristen tro mer og mer blir satt til side og usynliggjort i samfunnet.

Det er et stort oppdrag. Hvilke drømmer har du for arbeidet i Bergens Indremisjon?

– For det første så blir man rørt og utrolig takknemlig til Gud når man vet hva Han har gjort gjennom mennesker i Betlehem tidligere. Det er min bønn at Han fortsetter å bruke oss, igjen og igjen. Mitt håp er at jeg gjennom tjenesten som pastor kan være en hyrde som oppmuntrer og fremelsker en utadvendt holdning i byen. Men også at Bergens Indremisjon kan være et trygt åndelig hjem hvor mennesker nærer seg av evangeliet på en slik måte at enhver opplever seg utrustet til et naturlig hverdagskristenliv i etterfølgelse, sier Kristian  engasjert og legger til at han gleder seg til å bli mer kjent med forsamlingen og de ulike arbeidsgrenene.

Hva tenkte du først da du ble kontaktet av oss om forsamlingslederstillingen?

–Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det spørsmålet, sier han etter en tenkepause. – Etter at jeg ble kontaktet angående denne stillingen, delte jeg dette med en del venner her på Fjellhaug. Alle tilbakemeldingene jeg fikk, var at «dette er jo det du har snakket om. Dette er jo det du vil.»
Spørsmålet om å bli pastor i Betlehem er noe som ga gjenklang i Kristian. – Jeg har tenkt mye på forsamlingen og bedt for den. Man snakker ofte om et indre kall til en tjeneste, og jeg må innrømme at det noen ganger kan være vanskelig å helt vite hvordan dette kjennes ut. Jeg håper ikke det blir useriøst å si at jeg opplever det som at jeg har fått «drømmejobben.» Jeg er ikke naiv for at det kan være tunge tak i en pastortjeneste, men jeg opplever at Betlehem er stedet jeg skal være. Det gjorde at det var veldig lett å takke ja.

Det var litt tilfeldig at Kristian begynte på teologistudiene på Fjellhaug, men opplevde gjennom teologistudiene at dette var veien å gå. – Når jeg ser tilbake, oppleves det litt som en Gudfeldighet, reflekterer Kristian som legger til at uansett hvilket yrke man har, er vi avhengig av Guds nåde til å kunne utføre jobben/tjenesten etter Hans hjerte. – Det er min bønn at jeg kan få lov til å være en pastor etter Guds hjerte, svarer han ydmykt.

Kristians forhold til Betlehem har for det meste vært sekundært i oppveksten, forteller han. Med fetter og kusiner der, onkel og tante, samt besteforeldre, forteller han at han alltid har hatt et forhold til Betlehem.
– Jeg kan huske at jeg var med på noen leirer opp gjennom årene, men de sterkeste minnene med Betlehem fikk jeg da jeg begynte å gå i studentarbeidet fra sommeren 2016. Det var en litt utfordrende tid for meg. Men jeg husker spesielt da vi ved en sommersamling i Nordnes-parken sang lovsanger sammen. Da la det seg en fredfull stemning over hele parken. Jeg kjente på en helt utrolig ro og fred. Det var nydelig, og jeg er utrolig takknemlig for hva Betlehem fikk bety for meg i løpet av det året vi gikk der, før vi dro til Oslo.

Konen Marianne er den som har lengst fartstid i Betlehem av de to. Hun har gått hele ungdomstiden på YA, en tid som har betydd veldig mye for henne. Hun kan fortelle om det unike fellesskapet på YA der alle kunne henge med alle uansett alder. Forkynnelsen om at Gud er Gud uansett omstendighetene i livet gjorde at hun fikk en mer bevisst og grunnfestet tro, forteller hun selv. Hun skryter av YA-lederne som var gode forbilder og helhjertet i sin tro.

–Jeg vet at Marianne gleder seg til å komme tilbake til Betlehem og bidra der, forteller Kristian og legger til at de i dag er engasjert i et ungdomsarbeid i Misjonssalen, der Marianne spiller piano og Kristian iblant leder og taler.

Noe av det som Kristian og Marianne også gleder seg til når de kommer tilbake er å få benytte seg av den flotte naturen som omgir byen vår.

– Vi liker turer i skog og mark, og går ofte på tur i Maridalen. Vi har til og med funnet en tur som tilbyr litt motbakke, og det er et kjærkomment avbrekk fra å vandre timevis i flat skog, sier han og ler, og legger til at de også er glad i lange besøk med kaffe og gode venner.

Da Marianne har ett år igjen av sine veterinærstudier, vil Kristian det første året måtte pendle mellom Oslo og Bergen og jobbe i halv stilling som pastor og i de resterende femti prosentene drive forskning på bymenigheter

–Jeg skal se på hvordan byforsamlinger og menigheter organiserer seg for å utføre det oppdraget et menighetsfelleskap har. Hvordan kan vi bevare de vi har, og vinne nye mennesker med de bymenighetsstrukturene vi har i dag? Dette er et utrolig spennende spørsmål som jeg gleder meg til få større innsikt i, forteller han videre.

Hvilke framtidsvyer har du for Bergens Indremisjon, hvor er forsamlingen om fem år?

Om fem år er Betlehem et pulserende menighetsfellesskap med mennesker i alle aldre. Et hjem for mange og et ressurssenter for alle byens kristne. Bergens Indremisjon er om fem år på samme sted, midt i byen. Et fyrtårn for evangeliet, midt i Bergen, for alle byens innbyggere, både høy og lav. Et sted hvor mennesker får høre evangeliet om Jesus Kristus, både for første gang, for tusende gang og for hundredetusende gang.

Selvfølgelig med en stabil og grådig kul pastor, legger han til med glimt i øyet.

Glede i forsamlingen
– Vi er utrolig glade for at Kristian har sagt ja til kallet som ny pastor i Bergens Indremisjon, forteller styreleder Olav H. Haugen. – Sin unge alder til tross (28 år) fremstår Kristian som en usedvanlig godt utrustet og dedikert person for denne oppgaven. Både styret, eldsterådet og hele forsamlingen gleder seg til å ønske Kristian og Marianne velkommen, og vi vil gjøre alt for å ta godt imot dem, sier styreleder Haugen.

Funfacts – kjekt å vite om Kristian:
– Limbo. Med sine 194 cm så påstår han at han kan slå minst 98% av hele Bergens Indremisjon i Limbo. Hermed er utfordringen gitt!
– Sist leste bok var «Bergenseren» av Morten Hammerborg. Festlig lesning, og skummelt patriotisk ifølge han. – En julegave fra foreldrene med baktanke om å få oss tilbake til Bergen, tror Kristian.

– Brann-fan og Manchester United-tilhenger, noe som ifølge Kristian har gitt mye sorg og nedturer. På grunn av dette så er engasjementet for lagene for tiden lagt litt på is.

– «Guilty pleasure», å se på matvideoer på YouTube. Han forteller at han har brukt uhorvelig mange timer på dette og på å prøve ut nye ting på kjøkkenet. – Kanskje jeg en gang i livet kan titulere meg som hobbykokk?, men jeg vil ikke gi noen høye forhåpninger til framtidige middagsbesøk, ler han.
– Pleiemedarbeider/sommervikar på Omsorgssenteret på Møhlenpris i syv somre. – Jeg har mange fantastiske øyeblikk der å se tilbake på, de årene har definitivt vært med på å forme meg. Nå vet jeg at vi har en Diakoni-/seniorpastor som tar seg av mye av arbeidet rettet mot Omsorgssenteret, men jeg håper jeg av og til kan få lov til å vikariere litt for ham. Ta en kaffe med Dag Henning, hilse på gamle kollegaer, og snakke med beboerne, forteller han håpefullt.

‍