Reisebrev fra Kenya

av

Bjørg Mæstad

Kategori

På hjertet

Publisert

27.2.2023

Sist oppdatert

6.3.2023 13:33

Den 7. februar drog jeg på en fire ukers tur til Kenya. Det er da 27 år siden sist jeg besøkte landet.

I dag (21.februar) har jeg vært i Kenya i to uker, og det har vært innholdsrike uker. Jeg har besøkt mange hjem og familier som betydde mye for meg mens jeg bodde her. Det har vært godt å møtes igjen og få spise sammen og lytte til hvordan livene deres har vært i årene vi har vært skilt fra hverandre. Flere av barna til kollegaer og naboer og som var småbarn da jeg bodde her, er nå voksne og har familier. Og når jeg nå er kommet tilbake, ringer de meg, den ene etter den andre, og det er bare helt fantastisk at de også nå ønsker å gjenopprette kontakten med meg.

Da jeg spiste frokost den første morgenen etter at jeg hadde kommet til Nairobi, kjente jeg at jeg var «kommet hjem». Alt var liksom så kjent; alt det jeg hørte og så rundt meg. Jeg var tilbake der jeg gjenkjente folk og kultur. Jeg gledet meg over å være tilbake.

Jeg har nå bodd en liten uke hos min lokale familie på Sagalla-fjellet, som er et fjell like ved Voi som var et lite tettsted da jeg bodde der de første åtte årene i Kenya. Nå er den blitt en liten by.

Leah, kona i familien, var min første hushjelp da jeg kom dit i 1976. Mannen, Peter, har vært prest i den Anglikanske kirken i distriktet her hele sitt yrkesaktive liv, og han tjener fortsatt som prest selv om han og kona nå er pensjonister. De har faktiske begge arbeidet som ledere for flere menigheter opp gjennom årene. Deres første datter, ble oppkalt etter meg og heter Bjorg Mwake. Hun er nå 38 år, og vi har ikke sett hverandre siden hun var fem år. Hun og sønnen Derick (17 år), bor til vanlig i Mombasa, men er kommet hjem for at vi skal være sammen alle disse ti dagene jeg har satt av for felleskap med denne familien.

Det at eldstedattera bærer mitt navn, betyr veldig mye i kulturen her. Det gir oss to et spesielt forhold til hverandre. Jeg blir regnet som en mor for henne. Jeg gleder meg over at jeg nå får bruke mye tid til å bli mer kjent med min datter, Bjorg og Derick, mitt barnebarn. Det er en gave å få være her og være en del av deres liv.

Som en del av denne familien, blir jeg også bedt hjem til flere familier og venner av min verts-familie. Jeg har møtt alle sammen tidligere mens jeg arbeidet her. Selv om det er 35-45 år siden vi møttes sist så blir jeg tatt varmt imot av alle.

Kommende søndag er jeg blitt bedt om å tale på gudstjenesten i kirken de hører til her. Jeg var i kirken sist søndag, og har allerede delt mitt vitnesbyrd med dem.

Torsdag 2. mars tar jeg toget tilbake til Nairobi. Der skal jeg møte flere tidligere studenter som bor i byer rundt Nairobi. Jeg gleder meg til å møte dem alle. Disse studentene jeg da skal få møte, er studenter jeg hadde et spesielt forhold til etter at de var ferdige på den videregående skolen jeg underviste på. Vi gleder oss alle over at vi snart skal få se hverandre igjen.

En trist ting jeg må nevne er at min kjære venn, Vesle Deng, døde 16. februar. Hun fikk Corona da hun og mannen var hjemme på landsbygda og besøkte hennes foreldre og søsken i forbindelse med Kinesisk nyttår. Hun lå på sykehuset i et par uker før hun døde. Jeg hadde jevnlig kontakt med henne i den tiden. Vi snakket sammen noen ganger, og vi sendte mange talemeldinger til hverandre. Prest og venner kom fra Kunming og var med i begravelsen dagen etter hun døde. Jeg har fått mange videoer, så jeg har på en måte fått være sammen med dem.

Vesle Deng var fysisk et lite menneske, men hun hadde et stort hjerte for alle rundt seg. Vesle Deng ble nesten 55 år. Da hun var 48 år, og vi feiret henne, hilste en av prestene i menigheten vår i Kunming, henne med et vers fra Filemon. Dette verset sier mye om hvem Vesle Deng var for oss alle:

Filemon vers 7: «Kjærleiken din har vore ei stor glede og trøyst for meg, kjære søster (bror), og dei heilage har kjent seg styrkte takka være deg».

Tenk om dette kunne være en sannhet som kunne sies om oss alle.

Jeg får fortelle mer om ukene mine i Kenya når jeg er hjemme igjen. Det var i Kenya jeg startet min tjeneste i utlandet, og det er som en viktig ring er blitt sluttet på en slik god måte nå når jeg er tilbake.

Kenya 21. februar 2023

Bjørg

 

Les også