Livet i helliggjørelse

Livet i helliggjørelse kan være vanskelig. Ikke før du opplever å ha fått bukt med noe livet, så oppdager man noe nytt. Det blir en uendelig kamp, med stadige tap og tilbakeslag. Det å la det jordiske i seg dø, eller ved Ånden å drepe kroppens gjerninger, eller å så i Ånden, som Bibelen snakker om, er tunge tak (Rom 8,13;Gal 6,8;Kol 3,5f). Det oppleves som å komme til slutten av seg selv.

I disse tider står jeg i et spenn, jeg har lever to liv, ett i Oslo og ett i Bergen. Jeg spøker litt med å si at «Oslo-Kristian skal dø.» Ettersom jeg ennå ikke har flyttet, merker jeg fortsatt at jeg har en del forpliktelser i Oslo, som strekker mitt fokus. Samtidig er jeg i Bergen, med alle de forpliktelser og gjøremål jeg har her. Det kan oppleves noe slitsomt å få kalender-kabalen til å gå opp. Som et bilde kan det ligne litt den åndelige situasjonen vi alle står i. Vi er født på ny i Kristus Jesus, men samtidig lever vi fortsatt i denne verden. Vi lever i en kamp mot kroppens gjerninger.

Jeg vet at jeg snart skal få lov til å komme til Bergen, og på samme vis vil vi alle en dag nå endemålet for vår kamp med kjøttet i himmelen. Når vi ennå lever her på jorden, er vi kalt til å stå i denne kampen. Men vi er lovet seier i Kristus! (1. Tess 5,23) Vi får lov til å så i Ånden, vi får lov til å leve i den sannhet Jesus skapte for oss på korset. Kraften til denne kampen kommer fra evangeliet. Det handler om hva Jesus gjorde for meg, det er der et liv i etterfølgelse springer ut fra. «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Rom 8,1.

‍